De første ukene i Kathmandu

Hei og hå!

Etter å ha bodd i Kathmandu i godt over en måned, er det kanskje på tide at jeg (Andrea) setter meg ned for å skrive mitt første blogg innlegg. Tidligere har jeg alltid prokastinert liknende oppgaver fordi jeg har sett på det som kjedelig, uinteressant, lite givende, eller fordi jeg rett og slett ikke har hatt noe å skrive om. Denne gangen er det på en annen side fordi jeg ikke aner hvor jeg skal starte. Det er jo et helt nytt liv jeg skal fortelle om!

Da jeg gikk i 3.klasse på videregående, begynte jeg og en venninne og planlegge en backpacking tur sammen. For å gjøre hele planleggings prosessen litt enklere, valgte vi som mange andre, og kontakte Kilroy for å få tips til hvor vi kunne dra og hva vi kunne finne på. Under det første (og siste) Skype møtet, nevnte jeg i en bisetning at jeg syntes Nepal virket som et spennende land, og lurte på om dette var et land vi kunne lagt inn på reiseruta. Svaret jeg da fikk, var at med mindre vi skulle gå i fjellet, var det ingen vits i å dra hit. Utenom Himalaya fjellene virket det på hun som at det ikke var stort og verken se eller oppleve i Nepal, og at det kun ville være bortkastet tid og penger. Nå sitter jeg i huset til vertsfamilien vår i Kathmandu, nesten to år senere, og tenker, hvor feil kan man egentlig ta? 

Hører med til historien at det aldri ble noen backpacking tur, men at jeg heller begynte på Agder Folkehøgskole. Og godt var det, for i tillegg til å være det beste året noen sinne, var det her jeg fikk høre om utvekslingsprogrammet til Strømmestiftelsen, Act Now. 

I løpet av de syv ukene vi har vært her, har jeg ikke vært i nærheten av Himalaya fjellene en eneste gang, men du verden så mange opplevelser, inntrykk, samtaler og tanker rikere jeg er. Vi har vært med vertsfamilien vår og feiret ulike festivaler, spist enormt mye god mat (ulike former for ris) og møtt så utrolig mange åpne og hyggelige mennesker, som med et enormt engasjement og hjerte for landet og kulturen sin, gledelig svarer på alle spørsmål vi utenforstående har om hvordan ting fungerer her i vårt nye hjemland. 

Selv om vi har vært så heldige og få være med må mange ulike festivaler og store hendelser, er det fortsatt følelsen av å ha klart å skape en hverdag her i Nepal som er kulest og kjenne på for min del. Og spise middag med hendene, gå på do uten do papir (bruker sånn spyler her i Nepal), se kuer litt her og der i gatene, og å være en del både familien og det lokale samfunnet vi bor i, føles ikke fremmed eller rart lenger. Og det at man har klarer og føle seg hjemme, og ikke bare som en utenforstående som observerer hele tiden, er utrolig gøy og ha fått til i en helt annen kultur, på den andre siden av jorda.

Selvfølgelig er ikke den nye hverdagen i et helt nytt land kun en dans på roser. Det tar tid og bli vant til den nye realiteten, og enkelte forskjeller kommer man kanskje ikke til å rekke og venne seg til i det hele tatt. Enkelte ting må man kanskje bare finne seg i, akkurat i det øyeblikket det skjer, uten at det blir noe man helt klarer og akseptere, eller ta med seg videre i livet. Men det tenker jeg også er helt greit. Lærer gjør man uansett!

Slenger med noen bilder fra de ukene våre her i Kathmandu:













































Dette er noen av bildene fra Tihar, lysfestivalen. Vi var så heldige som fikk låne saari av vår kjære vertsmor, som dere ser på siste bildet. Det var en utrolig morsom festival og få være med på. Det var masse lys dekorasjoner rundt om i nabolaget, farger overalt, og en litt mindre formell festival enn hva Dashain var. 

I starten av November var vi også på en helgetur til Nagarkot. Her gikk vi litt i fjellet, og hadde utsikt mot Hiamalya. Det var utrolig delig og komme seg litt bort fra storbyen, og opp i høyden hvor lydnivået er et par hundre hakk lavere, og luftkvaliteten litt bedre. Her prøvde vi også paragliding! Det var en helt syk opplevelse!




































Namaste!

Kommentarer

Populære innlegg