Landsbylivet

Namaste!

Nå er vi over halvveis i oppholdet her i Nepal, og vi merker at tiden flyr. Jeg og Andrea flyttet til landsbyen Sarawal den 25. november, og har siden opplevd nye sider av landet og kultur. Den lille landsbyen ligger i distriktet Nawalparasi helt sør i Nepal, i området tarai, delen av Nepal som er helt flatt. I Sarawal opplever jeg et helt annet tempo enn i storbyen Kathmandu. Det er lite trafikk, lite stress, og jeg opplever at menneskene i nabolaget tar livet mer med ro. Vi får blant annet ta del i innbyggernes hverdag som inkluderer matlaging på bål, markvandring, gode samtaler og dyrestell/kos. Geitekillingene har blitt våre favoritter.

I midten av desember gikk temperaturen kraftig ned, og det gikk fra varm sommer til kjølig høst. Uten isolasjon og varmesystem oppleves temperaturen som ekstra kald, og vi bruker alt vi har av ull. Nå som kulda har ankommet brukes bålet flittig til å holde varmen, og bållukt har blitt vår nye parfyme. Vi har utnyttet bålet til å lage pinnebrød med naboene, noe som falt i smak hos alle. Ellers har vi prøvd oss som lærere på den lokale skolen, hvor vi har undervist engelsk, sunget norske sanger, og hatt en rekke leker. Vi har også besøkt flere små landsbyer og skoler i distriktet, og blir tatt svært godt imot hvor enn vi går.

Vi hadde en veldig fin julefeiring i Sarawal, hvor vi introduserte en rekke norske juletradisjoner for naboene våre. Dette var første gang de feiret jul, og det ble tatt veldig godt imot. Vi lagde et alternativt juletre av et mangotre, søppel og hjemmelagde pappstjerner, kokte risengrynsgrøt (hadde mandel i grøten), og hadde pakkeleken. Flere av naboene hadde til og med stelt i stand julegaver til oss, noe som var veldig overraskende, i og med at de ikke visste så mye om jul. Dagen gikk over alle forventninger, og vi nøt dagen med venner og familie. 

Hilsen Jane Helen